Denne oppfatningen er langt fra sannheten. Traumer, avledet fra det greske ordet for "sår," refererer til en uutholdelig opplevelse av intense emosjonelle/fysiske tilstander, der vi føler oss fullstendig hjelpeløse, overveldet av frykt og opplever et tap av kontroll over det som skjer med oss. I øyeblikket av traumatisering har vi ikke de psykiske ressursene som trengs for å regulere vår opplevelse og beskytte oss selv, ettersom vi verken kan forsvare oss (fight) eller flykte (flight). For å overleve i denne hypermobiliserte tilstanden, må kroppen vår ty til sin nødrespons og dissosiere fra det som skjer. I dette øyeblikket aktiveres den såkalte "frysresponsen," hvor vi emosjonelt og fysisk kobler oss fra den traumatiske situasjonen, og ofte føler oss ute av stand til å bevege oss, snakke eller gjøre noe som helst. Ved å dissosiere og føle oss numne eller til og med lammet, beskytter psyken vår oss fra de overveldende følelsene og sansningene knyttet til den traumatiske opplevelsen ved å gjøre dem mindre intense og mindre virkelige. I dette øyeblikket skjer også den psykiske splittelsen, hvor den uutholdelige traumatiske opplevelsen blir splittet fra vår bevissthet (fragmentering av psyken) og undertrykt. Derfor har mange mennesker opplevd traumer uten egentlig å være klar over det, fordi vi, gjennom splittelsen av den traumatiske opplevelsen, ofte ikke har noen bevisst hukommelse om hva som faktisk har skjedd med oss. Jo yngre vi er, desto lettere kan vi bli traumatisert, da vi har få ressurser tilgjengelig for selvregulering og selvbeskyttelse.

Eksempler på tidlige barndomstraumer kan blant annet være følgende:

• Å være et uønsket barn (f.eks. på grunn av en uplanlagt graviditet, eller at moren vurderer eller forsøker å gjennomføre en abort).

• Å ha "feil" kjønn (f.eks. foreldrene ønsket en gutt, men barnet er en jente).

• Å være et erstatningsbarn etter at foreldrene har mistet et barn, for eksempel gjennom en spontanabort.

• Moren opplever høyt stress, depresjon, vold eller angst under graviditeten.

• Morens bruk av alkohol eller narkotika under graviditeten.

• Å være unnfanget gjennom seksuelt misbruk.

• Å miste en forelder, søsken eller nært familiemedlem i ung alder.

• Å føle seg ikke elsket, verdsatt eller sett for den man virkelig er som barn.

• Å vokse opp i et farlig miljø

• Å oppleve seksuelt misbruk, psykisk eller fysisk vold eller omsorgssvikt.

• Å være adskilt fra foreldrene over lengre tid, for eksempel på grunn av et sykehusopphold.

• Å vokse opp med følelsesmessig fraværende og psykisk umodne foreldre.