OM IOPT
IoPT (Identitets-orientert Psykotraumeteori og Terapi) er en terapeutisk tilnærming utviklet av Prof. Dr. Franz Ruppert. IoPT er basert på etablerte traumeteorier og Rupperts egen forskning på traumer og konstellasjonsarbeid. Den terapeutiske tilnærmingen til IoPT handler om å forstå og løse konsekvensene av både egne og generasjonsoverførte traumer på en persons identitet (Les mer om traumer).
IoPT brukes til å jobbe med et bredt spekter av psykiske problemer, inkludert angst, depresjon, relasjonsproblemer, seksuelle overgrep, avhengighet, sykdommer og ulike andre symptomer. Den terapieformen fokuserer spesielt på å hjelpe deg å forstå de grunnleggende årsakene til dine vanskeligheter ved å utforske hvordan traumene påvirker ditt identitet og velvære, og hvordan du kan styrke de sunne delene i deg for å kunne bedre regulere dine emosjoner og kroppen din.
Kjernen i IoPT er konseptet om identitet og hvordan traumer (spesielt tidlige barndomstraumer) kan føre til at deler av en persons psyke blir splittet eller fragmentert (se illustrasjon: spaltingsmodellem av psyken etter traumatisering). Disse fragmentene, som kalles for "traumedeler", bærer den emosjonelle smerten og (kropps)minnene fra de traumatiske hendelsene. IoPT kan hjelpe å reintegrere disse traumedelene for å hjelpe deg med å gjenvinne en sammenhengende og autentisk selvfølelse.
En viktig del av IoPT er dens helhetlige tilnærming, da den fokuserer på forbindelsen mellomg psyke og kroppen og kan hjelpe individer med å frigjøre traumer som er lagret i kroppen.
TERAPEUTISK SETTING
IoPT-terapi er en form for konstellasjonsarbeid, der klienten bruker resonansgiver (andre personer eller objekter) for å synliggjøre og utforske forskjellige deler av sin psyke. Denne prosessen, som heter "selvmøte", kan hjelpe deg med å få innsikt i dine interne dynamikker og hvordan forskjellige deler av psyken din samhandler.
Et selvmøte bruker intensjonsmetoden, der du kan utforske et spesifikt problem som du formulerer som en intensjon, for eksempel:
"Jeg vil føle meg trygg i kroppen min"
"Jeg vil helbrede min migrene"
"Jeg får ikke sove om natten"
"Hvorfor saboterer jeg alltid forholdene mine?"
Intensjonen kan være en setning, bare noen få ord, eller kan også være en tegning eller en blanding av ord og tegning. Du velger helt fritt og selvbestemt hvordan din intensjon formuleres.
Når du som klient (intensjonsgiver) har skrevet din intensjon, kan du velge opptil tre elementer (ord og/eller skilletegn) som skal resoneres (les mer om resonans i neste avsnitt). I en 1:1-terapeutisk setting går du inn i selvresonans. I individualterapi i gruppe kan du velge resonansgiver (andre personer) som resonerer med dine utvalgte elementene og så deler hva de sanser og opplever. Under denne prosessen kan du observere, forstå og komme i kontakt med dine traume- og overlevelsesdeler og også styrke dine sunne deler. På denne måten kan du utvikle mer selvbevissthet, selvmedfølelse og selvaksept. Når en klient blir oppmerksom på sine fragmenterte deler og kommer i kontakt med den underliggende emosjonelle smerten og kroppslige fornemmelser, kan han/hun helbrede og integrere konsekvensen av (barndoms)traumer.
Video som beskriver et IoPT selvmøte i en gruppe med resonansgiver (på engelsk).
Er du interessert i å prøve IoPT-terapi? Kontakt meg for en gratis 30-minutters introduksjonssamtale!
HVA ER RESONANS?
Limbisk resonans er et begrep som beskriver prosessen hvor emosjonelle tilstander og fysiologiske responser hos individer kan synkronisere eller resonere med hverandre. Dette konseptet er forankret i ideen om at det limbiske systemet, et komplekst sett av hjernestrukturer som støtter følelser, atferd og langtidshukommelse, spiller en avgjørende rolle i hvordan mennesker knytter seg til hverandre og empatisk forstår hverandre på et emosjonelt nivå. Mer konkret gjør speilnevroner (en spesifikk type hjerneceller) det mulig for mennesker å føle empati og intuitivt forstå andres emosjonelle og fysiske tilstander. Limbisk resonans støttes av voksende forskning som demonstrerer de nevrale mekanismene som ligger til grunn for dette fenomenet.
I et IoPT-selvmøte kan resonansgiverne få tilgang til informasjon fra klientens (intensjonsgiver) underbevissthet gjennom en kombinasjon av empatisk inntuning (fasilitert av speilnevroner og limbisk resonans), forbindelse til det kollektive ubevisste og det delte informasjonsfeltet. Disse mekanismene gjør det mulig for resonansgiver å intuitivt uttrykke klientens interne dynamikker, emosjonelle tilstander og kroppslige fornemmelser i forhold til den valgte intensjonen, altså det spesifikke problemet klienten arbeider med i dette selvmøte.
HVA ER TRAUMER?
Mange mennesker tror at traumer bare er knyttet til ekstreme situasjoner som alvorlige ulykker, kriger, naturkatastrofer eller voldelige overgrep.
Denne oppfatningen er langt fra sannheten. Traumer, avledet fra det greske ordet for "sår," refererer til en uutholdelig opplevelse av intense emosjonelle/fysiske tilstander, der vi føler oss fullstendig hjelpeløse, overveldet av frykt og opplever et tap av kontroll over det som skjer med oss. I øyeblikket av traumatisering har vi ikke de psykiske ressursene som trengs for å regulere vår opplevelse og beskytte oss selv, ettersom vi verken kan forsvare oss (fight) eller flykte (flight). For å overleve i denne hypermobiliserte tilstanden, må kroppen vår ty til sin nødrespons og dissosiere fra det som skjer. I dette øyeblikket aktiveres den såkalte "frysresponsen," hvor vi emosjonelt og fysisk kobler oss fra den traumatiske situasjonen, og ofte føler oss ute av stand til å bevege oss, snakke eller gjøre noe som helst. Ved å dissosiere og føle oss numne eller til og med lammet, beskytter psyken vår oss fra de overveldende følelsene og sansningene knyttet til den traumatiske opplevelsen ved å gjøre dem mindre intense og mindre virkelige. I dette øyeblikket skjer også den psykiske splittelsen, hvor den uutholdelige traumatiske opplevelsen blir splittet fra vår bevissthet (fragmentering av psyken) og undertrykt. Derfor har mange mennesker opplevd traumer uten egentlig å være klar over det, fordi vi, gjennom splittelsen av den traumatiske opplevelsen, ofte ikke har noen bevisst hukommelse om hva som faktisk har skjedd med oss. Jo yngre vi er, desto lettere kan vi bli traumatisert, da vi har få ressurser tilgjengelig for selvregulering og selvbeskyttelse.
Eksempler på tidlige barndomstraumer kan blant annet være følgende:
Å være et uønsket barn (f.eks. på grunn av en uplanlagt graviditet, eller at moren vurderer eller forsøker å gjennomføre en abort).
Å ha "feil" kjønn (f.eks. foreldrene ønsket en gutt, men barnet er en jente).
Å være et erstatningsbarn etter at foreldrene har mistet et barn, for eksempel gjennom en spontanabort.
Moren opplever høyt stress, depresjon, vold eller angst under graviditeten.
Morens bruk av alkohol eller narkotika under graviditeten.
Å være unnfanget gjennom seksuelt misbruk.
Å miste en forelder, søsken eller nært familiemedlem i ung alder.
Å føle seg ikke elsket, verdsatt eller sett for den man virkelig er som barn.
Å vokse opp i et farlig miljø
Å oppleve seksuelt misbruk, psykisk eller fysisk vold eller omsorgssvikt.
Å være adskilt fra foreldrene over lengre tid, for eksempel på grunn av et sykehusopphold.
Å vokse opp med følelsesmessig fraværende og psykisk umodne foreldre.
“Trauma is not what happens to you. Trauma is what happens inside you as a result of what happens to you”
Traumer som er ubearbeidet kan blant annet føre til følgende symptomer:
Depresjon
Panikkanfall, angstlidelser, søvnproblemer
Kroniske sykdommer, allergier
Å være en “people pleaser”, og overdreven bekymring for hva andre mennesker kan tenke
Vanskeligheter med å inngå og opprettholde faste relasjoner, samtidig som man føler ensomhet når man er alene
Følelse av å være fortapt, ensom eller ulykkelig
Avhengighetsatferd (f.eks. alkohol, narkotika, TV, shopping, sex, gaming, gambling osv.)
ADHD
Følelse av utbrenthet, konstant utmattelse, kontinuerlig overveldelse og fatigue
Selvskadende atferd (f.eks. aktivt skade seg selv, selvfornektende tanker eller destruktiv atferd)
Spiseforstyrrelser
Selvmordstanker eller -forsøk
HVA ER TRAUMER?
Mange mennesker tror at traumer bare er knyttet til ekstreme situasjoner som alvorlige ulykker, kriger, naturkatastrofer eller voldelige overgrep.
Denne oppfatningen er langt fra sannheten. Traumer, avledet fra det greske ordet for "sår," refererer til en uutholdelig opplevelse av intense emosjonelle/fysiske tilstander, der vi føler oss fullstendig hjelpeløse, overveldet av frykt og opplever et tap av kontroll over det som skjer med oss. I øyeblikket av traumatisering har vi ikke de psykiske ressursene som trengs for å regulere vår opplevelse og beskytte oss selv, ettersom vi verken kan forsvare oss (fight) eller flykte (flight). For å overleve i denne hypermobiliserte tilstanden, må kroppen vår ty til sin nødrespons og dissosiere fra det som skjer. I dette øyeblikket aktiveres den såkalte "frysresponsen," hvor vi emosjonelt og fysisk kobler oss fra den traumatiske situasjonen, og ofte føler oss ute av stand til å bevege oss, snakke eller gjøre noe som helst. Ved å dissosiere og føle oss numne eller til og med lammet, beskytter psyken vår oss fra de overveldende følelsene og sansningene knyttet til den traumatiske opplevelsen ved å gjøre dem mindre intense og mindre virkelige. I dette øyeblikket skjer også den psykiske splittelsen, hvor den uutholdelige traumatiske opplevelsen blir splittet fra vår bevissthet (fragmentering av psyken) og undertrykt. Derfor har mange mennesker opplevd traumer uten egentlig å være klar over det, fordi vi, gjennom splittelsen av den traumatiske opplevelsen, ofte ikke har noen bevisst hukommelse om hva som faktisk har skjedd med oss. Jo yngre vi er, desto lettere kan vi bli traumatisert, da vi har få ressurser tilgjengelig for selvregulering og selvbeskyttelse.
Eksempler på tidlige barndomstraumer kan blant annet være følgende:
Å være et uønsket barn (f.eks. på grunn av en uplanlagt graviditet, eller at moren vurderer eller forsøker å gjennomføre en abort).
Å ha "feil" kjønn (f.eks. foreldrene ønsket en gutt, men barnet er en jente).
Å være et erstatningsbarn etter at foreldrene har mistet et barn, for eksempel gjennom en spontanabort.
Moren opplever høyt stress, depresjon, vold eller angst under graviditeten.
Morens bruk av alkohol eller narkotika under graviditeten.
Å være unnfanget gjennom seksuelt misbruk.
Å miste en forelder, søsken eller nært familiemedlem i ung alder.
Å føle seg ikke elsket, verdsatt eller sett for den man virkelig er som barn.
Å vokse opp i et farlig miljø
Å oppleve seksuelt misbruk, psykisk eller fysisk vold eller omsorgssvikt.
Å være adskilt fra foreldrene over lengre tid, for eksempel på grunn av et sykehusopphold.
Å vokse opp med følelsesmessig fraværende og psykisk umodne foreldre.
“Trauma is not what happens to you. Trauma is what happens inside you as a result of what happens to you”
Traumer som er ubearbeidet kan blant annet føre til følgende symptomer:
Depresjon
Panikkanfall, angstlidelser, søvnproblemer
Kroniske sykdommer, allergier
Å være en “people pleaser”, og overdreven bekymring for hva andre mennesker kan tenke
Vanskeligheter med å inngå og opprettholde faste relasjoner, samtidig som man føler ensomhet når man er alene
Følelse av å være fortapt, ensom eller ulykkelig
Avhengighetsatferd (f.eks. alkohol, narkotika, TV, shopping, sex, gaming, gambling osv.)
ADHD
Følelse av utbrenthet, konstant utmattelse, kontinuerlig overveldelse og fatigue
Selvskadende atferd (f.eks. aktivt skade seg selv, selvfornektende tanker eller destruktiv atferd)
Spiseforstyrrelser
Selvmordstanker eller -forsøk